Madonna-cover

Munch er en kunstner jeg er stolt av, stolt av at han kommer fra mitt hjemland. Min versjon av Munch's Madonna ser sånn ut og er i akvarell. Man kan kanskje kalle det en coverversjon?

Ps! Gratulerer med morsdagen mamma :-)

Sjelden olje

Det er sjelden jeg lager malerier i olje. De tørker så sakte og er vanskelige å transportere. Det passer derfor best når man bor lenge på samme sted... Jeg er derimot igjen på flyttefot, og har en pit-stop hos mine foreldre. Da er det spennende å ta frem igjen og se på gamle bilder jeg har laget før. Dette bildet er lagd med oljemaling på lerret i 2005. Det har en atmosfære som jeg liker godt. Vet ikke om det er selve bildet, eller om det er minnene som skaper følelsen av frihet, og styrke. Hva syns og føler du?

La Femme Vibrant, 2005
24 x 30,5 cm,
Olje på lerret

Tankefull og skrivetull

Cogito ergo sum
Je pense, donc je suis...
Jeg tenker, altså er jeg.
Descartes, Descartes, min gode mann,
hva mener du med det?

På dager som disse, hvor jeg tenker mer enn før
er jeg da MER enn jeg er på dager som går i ett,
på dager hvor tankene ikke vandrer så langt på egenhånd?

Da capo!

Mielléas søster blir til

Hele sommeren har jeg hatt lyst å male. Male med friske, gjennomskinnelige akvarellfarger som reflekterer lyset via papiret på en underlig og magisk måte. Men hver gang jeg har satt meg ned for å male har jeg endt opp med å tegne. Tegne disse rare og underlige figurene jeg har postet i det siste. De har fanget meg helt, og som en av dere beskrev så passende, de har "fjetret" meg. Jeg har ikke kunnet legge dem fra meg, for stadig vekk har nye figurer trengt seg på, og jeg har hatt det kjempegøy. Jeg liker så godt sitatet til Kolbein Falkeid. Han sier at "All kunst er lek. Når en kunstner slutter å leke, kan han ikke skape kunst.". Jeg er ingen kunstner, men jeg liker å leke , og jeg liker å skape. Altså er det viktigste at jeg har hatt det gøy underveis. Og det har jeg i aller høyeste grad hatt når jeg har laget disse figurene....

Men tilbake til det jeg var i ferd med å fortelle. At jeg hele sommeren har hatt lyst å male, men at Mon Coeur-figurene mine har fanget meg i stedet (og jammen meg nå også....!). Og så kom denne dagen, en vakker dag, med sol og varmt vær, og jeg fikk plutselig en helt klar og voldsom inspirasjon til å endelig ta fram akvarellskrinet mitt. Egentlig er det ikke ett skrin, men mange skrin, hvor fargene har byttet plass og blitt byttet ut, brukt opp og fylt på, opp igjennom årene, og som nå er brokade av alle mulige farger. En brokade jeg elsker.

Så jeg har funnet frem mitt malerskrin, men siden man også trenger papir for å male (gjør man egenlig det?) må jeg ut på tokt. Jegfinner ut at jeg trenger et skikkelig kvalitetspapir, et som kan matche humøret og inspirasjonen. Så jeg drar til nærmest forrestning som fører akvarellpapir og kjøper et stort et, et i størrelsen A2.

Siden jeg ønsker et format litt utenom det vanlige, måler jeg opp og skjærer det til slik at jeg ender opp med et papir som er litt lengre enn A3-formatet, og litt smalere i  bredden.

Når det er gjort finner jeg frem et malebrett, som egentlig bare er en treplate med nogenlunde flat og jevn overflate. Til den fester jeg det oppbløtte akvarellpapiret ved hjelp av malertape. Egentlig bør man bruke akvarelltape, men jeg har ikke det, og så lenge man holder seg innenfor grensene for hvor lenge tapen kan sitte på uten å etterlate merker, går det helt fint.

Så er det på tide å begynne å leke! 

Så jeg bruker akkurat de fargene jeg vil,
jeg bruker dem hvor jeg vil,
hvordan jeg vil,
jeg flytter, former, og skraper,
heller på vann,
legger på nye lag med farge,
og ikke minst, jeg leker,
heeelt til jeg er fornøyd.

Siden jeg har en baktanke med dette bildet finner jeg frem en skisse jeg har gjort for noen år siden. En skisse som er  utgangspunktet for det digitale skissebildet Mielléa, og som en god venninne av meg har lagt sin elsk på. Jeg overfører skissen på nytt papir, som jeg bearbeider og igjen overfører på ny. Så maler jeg figuren, på akvarellpapiret, legger til noen detaljer, flikker litt her og der, trekker fra litt farge som jeg så¨bytter ut med orange detaljer, flikker litt mer, og enda litt mer, før jeg til slutt bestemmer meg for at;  Jeg tror jeg er ferdig....

Et lite blikk på mitt eminente arbeidsområde. Jeg elsker rotet som oppstår, det gir meg en hel masse kreativitet. Og ja, du ser riktig, jeg liker aller best å bruke gulvet som arbeidsplass. (Forresten, er det ikke en eller annen som har sagt noe om sammenhengen mellom rot og krativitet?) [Ps! Hvor er hunden??]

Et voilà! Je vous présente "Mielléas søster". Hva syns du?
[Og taa-daa, la meg presentere "Mielléas søster"]

(Bildet er gitt til min gode venninne som innflytningsgave. Hun har nemlig akkurat flyttet i eget hus! Gratulerer!)

Mielléa

Mielléa er feminin og sterk. 

Hvorfor skal man ikke kunne være det? 

Kvinnelig, feminin og pyntete, samtidig som målrettet, sterk og smart. 

La Femme Vibrant. 

Selvfølgelig :-)

Oppdatering apropo: 

Da jeg sjekket eposten senere på kvelden, 

etter at jeg hadde postet dette innlegget, 

oppdaget jeg at jeg hadde fått en nyhetspost fra Deep Griha, 

en organisasjon som jobber for velferden (skole, helse, ernæring og folkeopplysning) 

i slummen i Pune, India. 

En organisasjon jeg og en gjeng til var så heldige å få besøke 2005. 

Vi bodde der i noen uker og fikk da se og oppleve hvor og hvordan de jobber. 

Nyhetsposten jeg fikk handlet nettopp om sterke kvinner, 

og hadde 5 små portretter av kvinner som bor i Pune.   

Sterke og inspirerende kvinner som står på, tross utfordringer! Trykk (og bli inspirert).